Statkraft Varme

Norway flag icon
Norway

Lær mer om CO2

FNs klimapanel kommer med skremmende analyser rundt hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen. Oppvarmingen skyldes i stor grad den økende mengden utslipp av CO2 fra menneskelige aktiviteter, og verdens land er nå enige om at utslippene må ned. Men hva er egentlig CO2, og hvordan kan vi redusere utslippene? Og hva er avfallsbransjens rolle i dette?

Karbondioksid, eller CO2, er en gass som finnes naturlig i atmosfæren, og som sørger for liv på jorden gjennom det vi kaller for karbonkretsløpet.

Fakta om karbonkretsløpet

I karbonkretsløpet tar planter opp CO2 fra luften, og gjennom fotosyntesen omdannes dette blant annet til oksygen som dyr og mennesker trenger for å overleve. Her dannes også stivelse og andre karbohydrater som plantene består av. Når mennesker og dyr spiser planter, direkte eller indirekte, eller planter brytes ned, slippes CO2 ut igjen til luften som igjen tas opp av andre planter.

I tillegg bidrar CO2 til at jorden holder seg varm. Sammen med en rekke andre gasser fungerer CO2 litt som et beskyttende teppe, og sørger for at noe av varmen fra solen blir igjen på jorden. Det er dette vi kaller for drivhuseffekten, og uten den hadde jorden hatt en gjennomsnittstemperatur på -18 grader celsius!

 

Hvis CO2 er naturlig, hvorfor snakker vi da om at det må reduseres?

Problemet oppstår når det blir for mye av det gode. De siste århundrene har det blitt sluppet ut store mengder CO2 fra menneskelige aktiviteter – langt mer enn alle verdens planter og hav klarer å lagre. Dette fører til at mengden CO2 i atmosfæren øker, og det beskyttende teppet som skal hindre at varme slipper ut blir stadig tykkere. Jorden varmes dermed opp mer enn normalt, som igjen fører til endringer i klimaet.

todalen skog
Kristin Bløtekjær

Fakta om biogene og fossile CO2-utslipp

For å forstå hvor CO2-utslipp kommer fra, er det også viktig å forstå forskjellen mellom biogene og fossile CO2-utslipp. Biogene CO2-utslipp er det som inngår i det naturlige karbonkretsløpet, altså alle utslipp som stammer fra biomasse som har tatt opp CO2 gjennom sin levetid. Utslipp av biogent CO2 bidrar dermed ikke til mer CO2 i atmosfæren, og har derfor heller ingen negativ påvirkning på klimaet. Fossile CO2-utslipp kommer hovedsakelig fra forbrenning av fossile brensler, slik som olje, gass og kull, som har ligget lagret under jordens overflate i millioner av år. De er derfor ikke lenger en naturlig del av karbonkretsløpet, og CO2-utslipp fra forbrenningen bidrar dermed til netto mer CO2 i atmosfæren. Det er disse fossile CO2-utslippene man snakker om når man snakker om CO2-utslipp og menneskeskapte klimaendringer. 

Parisavtalen

Effekten av klimaendringene kan allerede sees flere steder i verden: vi har mer ekstremvær, isen smelter og havnivåene stiger. Prognosene for hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen er skremmende, og land verden over har derfor forpliktet seg til å redusere sine utslipp gjennom Parisavtalen. Parisavtalen slår fast at vi skal holde oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot en og en halv grad. På denne måten kan vi unngå de farligste irreversible klimaendringene.

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Selv om utslippstrendene peker nedover, må kuttene skje raskere de neste ti årene dersom målet skal nås.

Hvor kommer så utslippene fra, og hvor mye av dette er relatert til avfall?

I Norge var utslippene av klimagasser i 2019 på 51,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter (kilde: SSB). Av dette stod avfall for rundt 3,9 prosent – 2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

co2 ekvivalenter

Fakta om CO2-ekvivalenter

Klimagasser er fellesbetegnelsen på alle gasser vi slipper ut, inkludert CO2, som bidrar til klimaendringer. De har likevel svært ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren, og derfor også veldig forskjellig effekt på klimaendringene. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO2-verdier, og mengden blir kalt for CO2-ekvivalenter. Dette gjør at alle klimagassutslipp kan sammenlignes. CO2 regnes som den viktigste klimagassen, både fordi vi har enorme mengder utslipp av CO2 fra menneskelige aktiviteter sammenlignet med de andre klimagassene, men også fordi CO2 har så lang levetid i atmosfæren.

Avfall som samfunnet ikke har klart å redusere, gjenbruke og gjenvinne, kan enten forbrennes eller deponeres. Norge har strenge regelverk for avfallsdeponier og siden 1.juli 2009 har det vært forbudt å deponere biologisk nedbrytbart avfall i Norge, fordi dette fører med seg store mengder utslipp av metangass når avfallet brytes ned. Metangass har 25 ganger så stor klimapåvirkning i atmosfæren som CO2 (kilde: Miljødirektoratet). Deponiforbudet betyr blant annet at papir, trevirke og tekstiler må finne andre behandlingsalternativer enn deponering. Ved å heller brenne det som blir igjen etter reduksjon, gjenbruk og gjenvinning reduseres klimapåvirkningen. I tillegg kan energien fra forbrenningen utnyttes til produksjon av varme eller elektrisitet. I 2019 var rundt halvparten av alle utslipp fra avfallsbransjen i Norge relatert til forbrenning av avfall.utslipp 2019

Utslipp av CO2 fra avfallsforbrenning er en konsekvens av at det avfallet som samfunnet ikke har klart å redusere, gjenbruke og gjenvinne, må sluttbehandles, og hvor store utslippene er avhenger både av mengden avfall som forbrennes og sammensetningen av det. På Heimdal Varmesentral i Trondheim forbrennes det hvert år rundt 220 000 tonn avfall med et totalutslipp på 240 000 tonn CO2. Av dette er det beregnet at rundt 80 000* – 35 prosent – er fossile CO2-utslipp. Resten er utslipp av biogent CO2, som ikke regnes som utslipp i det norske klimaregnskapet. Energien som kommer fra forbrenningen sendes ut på fjernvarmenettet i Trondheim, og dekker i dag 30 prosent av byens oppvarmingsbehov.

Selv om det kun er 35 prosent av CO2-utslippene fra forbrenningsanlegget på Heimdal som er av fossilt opphav, utgjør disse utslippene rundt 25 prosent av Trondheim kommunes totale CO2-utslipp.

Trondheim kommune har satt mål om å redusere klimagassutslippene med 80 prosent innen 2030. I tillegg har Statkraft forpliktet seg til å være klimanøytrale innen 2040, noe som innebærer at vi må kutte i utslipp relatert til vår virksomhet. Det er derfor viktig å se på hvordan vi kan redusere CO2-utslippene fra avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal.

HVS

Hvordan skal man så redusere utslippene knyttet til avfallsforbrenning?

Det finnes i hovedsak to metoder for å redusere utslipp fra avfallsforbrenning.

Den ene metoden går på å redusere innholdet av CO2 i avfallet før det kommer til forbrenningsanlegget, slik at utslippene fra forbrenningen bli mindre. Dette kan vi gjøre ved å være flinkere til å resirkulere avfallet vårt, og finne måter å redusere andelen plast og andre materialer av fossilt opphav i produktene vi bruker. Dette kalles også for sirkulærøkonomi, og du kan lese mer om sirkulærøkonomi her.

Den andre metoden går på å fange CO2 direkte fra røykgassen som slippes ut i forbrenningsprosessen. Den fangede CO2-en kan enten lagres permanent slik at det ikke slippes ut igjen til atmosfæren, eller brukes videre i andre prosesser som trenger CO2. Det er dette som kalles for karbonfangst og -lagring (CCS), eller karbonfangst og -utnyttelse (CCU). Hvilken klimaeffekt disse tiltakene har avhenger både av hvorvidt den fangede CO2-en lagres eller brukes videre, og hvor den kommer fra.

Klimakur2030 peker på karbonfangst og -lagring som et viktig klimatiltak for avfallssektoren, men det er både teknologiske og kommersielle utfordringer som må løses før dette eventuelt kan realiseres. Ulike fangstteknologier for CO2-fangst fra avfallsforbrenning er i liten grad demonstrert i fullskala og det jobbes med optimalisering av eksisterende og kjent teknologi, samt utvikling av ny teknologi.

Det finnes i dag heller ingen tydelige regulative forhold eller kommersielle og forretningsmessige mekanismer som gjør realisering av CO2-fangst mulig uten betydelig offentlig økonomisk støtte til bygging og drift.

Du kan lære mer om karbonfangst, -lagring og -utnyttelse her, og Statkraft sin mulighetsstudie på karbonfangst og -lagring i tilknytning til Heimdal her.



Relatert innhold