Fjernvarme: Urban energi

Å varme opp byer med ressurser som ellers ville gått tapt, er et viktig bidrag på vei mot en klimanøytral energiforsyning.

Svein Ove Slinde
Svein Ove Slinde
Administrerende direktør

Svein Ove Slinde er administrende direktør og leder av Statkrafts virksomheter innenfor fjernvarme, Statkraft Varme.

Mer enn halvparten av varmebehovet i Sverige, Danmark og Finland blir dekket av fjernvarme, og i Norge har fjernvarmebruken nær doblet seg i løpet av de siste ti årene. Men er det gitt at fjernvarme er et klimavennlig alternativ?

– Fjernvarme er et viktig bidrag til at lokale og nasjonale klimamål oppnås. Men det kommer selvfølgelig an på hvilke energikilder vi benytter i varmeproduksjonen, sier Svein Ove Slinde, leder av Statkraft Varme.

Klimavennlig

I 2017 sto fossile kilder for til sammen fem prosent av energimiksen i norsk fjernvarme, mens de resterende 95 prosentene stammer fra gjenvunnet varme, bioenergi og fleksibel elektrisitet.

Energikilder for fjernvarme

– Samtidig som fjernvarme og fjernkjøling vokser, blir de totale klimagassutslippene fra næringen stadig lavere. Bedre energiutnyttelse og ny teknologi fører til at utslippene ved fjernvarmeproduksjon er blitt kraftig redusert de siste årene. Ved våre biobaserte anlegg benyttes nå nesten bare fossilfrie energikilder, sier Slinde.

Statistikk fra svenske myndigheter viser at CO2-utslippene fra fjernvarmeproduksjonen i Sverige har falt markant siden 1990-tallet. Det er ifølge Energiforetagen.se en viktig forklaring på at Sverige oppfyller – og ligger foran – sine klimamål.

Gjenbruk

Sirkulær økonomi er blitt et stadig viktigere begrep på veien mot lavutslippssamfunnet. Kort sagt handler det om å utnytte naturressursene igjen og igjen, i motsetning til et lineært løp som går ut på å utvinne, produsere og kaste.

– Selve grunntanken med fjernvarme er å utnytte ressurser som ellers ville gått til spille, poengterer Slinde.

Målet er altså å utnytte varme som allerede finnes, for eksempel overskuddsvarme fra avfallsforbrenning eller fra annen industriell virksomhet, til oppvarmning av bygg, tettsteder og byer.

– Den teknologiske utviklingen de siste årene har også gjort det mulig å utnytte spillvarme med lavere temperaturer enn tidligere, for eksempel fra fryseanlegg og serverparker.

Trondheim by
Trondheim by får 30 prosent av sitt varmebehov dekket med fjernvarme. (Foto: Jelena Safronova/Shutterstock)

Elektrifisering

I klima- og energidebatten handler det mye om elektrifisering, om å overføre energibruken fra fossilt brennstoff til elektrisitet generert av fornybare kilder som sol, vind og vann.

– Ettersom en så stor del av energibehovet vårt er knyttet til oppvarming, kjøling og varmtvann, vil økt bruk av fjernvarme kunne frigjøre grønn elektrisitet til andre områder som fortsatt står for store klimautslipp, for eksempel transportsektoren, sier Slinde.

– Fjernvarme kan også bidra til å frigjøre kapasitet i el-nettet. Et stadig økende elektrisitetsbehov vil gjøre at man i noen tilfeller vil oppleve at dagens el-nett ikke har kapasitet til å levere nødvendig effekt. Det er svært kostbart å grave opp gater og torg for å erstatte dagens strømkabler med nye. Et bedre samspill mellom det termiske systemet og kraftsystemet, noe som allerede finnes i de fleste norske og nordiske byer, er god ressursutnyttelse på flere måter.

Ettersom fjernvarme er en fleksibel plattform kan også elektrisitet benyttes som energikilde når prisene er lave, for eksempel ved overskudd av vind og solkraft.

Kunden i førersetet

Både offentlige og industrielle kunder, samt forbrukere, bidrar til å utvikle markedet. Fjernvarmeaktørene har tradisjonelt produsert, distribuert og levert varme til kundene. Nå er behov, krav og forventninger i endring. Rådgivning, utvikling av digitale løsninger og skreddersøm er blitt stadig viktigere områder for Statkraft Varme.

– Kundene ønsker sofistikerte og innovative løsninger som gjerne kombinerer ulike energikilder som egne solpaneler, fjernvarme og elektrisitet, og de vil løse flere utfordringer med mindre ressurser, sier Slinde.

– Vi ser at områdeutviklingen fremover vil preges av følgende trekk: å utnytte eksisterende overskuddsvarme fra næringsvirksomhet, etablering av solcellepark, behov for infrastruktur for elbil, varme og kjøling for å nevne noe. Dette gjør at vi må etablere nye samarbeids- og forretningsmodeller for å møte kundens behov, sier Slinde.

Bjørn Hølaas på besøk hos Rockwool
Isolasjonsprodusenten Rockwool i Trondheim benytter fjernvarme fra Statkraft, men leverer også overskuddsvarme inn i fjernvarmenettet. På bildet er Bjørn Hølaas, tidligere leder av Statkraft Varme, på omvisning hos Rockwool sammen med fabrikksjef Frode Humbernes. (Foto: Ole Martin Wold)

Stort potensial

Ifølge FN-initiativet District Energy in Cities utgjør oppvarming, kjøling og varmtvann 60 prosent av energibehovet i bygninger på verdensbasis. I tillegg til å redusere energibehovet må mer klimavennlige alternativer tas i bruk. 197 land, deriblant Norge, har sluttet seg til New Urban Agenda, som anerkjenner fjernvarme som en nøkkelfaktor for energieffektivisering i byer.

– Potensialet for klimagevinst ved innføring av fjernvarme er fortsatt stort i mange deler av verden. For eksempel er lokale løsninger basert på olje og gass svært utbredt sørover i Europa. Fordi termiske systemer allerede eksisterer i bygningene, er ikke overgangen til fjernvarme så stor. Vi ser at fjernvarme spiller en stadig større rolle i energiutnyttelsen i Nederland og Tyskland.

Løser flere problemer

Spillvarme fra avfallsforbrenning er en sentral energikilde for fjernvarmeproduksjon.

– Nylig hadde vi i Trondheim besøk av en indisk delegasjon som var interessert i å høre om hvordan vi i Norge har løst avfallsutfordringene. Hovedregelen er at avfallet skal sorteres og mest mulig gjenvinnes, men så lenge det finnes en rest er det langt mer klima- og miljøvennlig å sørge for en forsvarlig sluttbehandling av restavfallet i kontrollerte former enn å legge det på deponi. I tillegg til plass- og logistikkproblemer står verdens avfallsdeponier for en betydelig produksjon av klimagassen metan, sier Slinde.

Fjernvarme og fjernkjøling kan med andre ord løse flere problemer på en gang.

Fakta om fjernvarme

  • Norge produserer om lag 6 TWh fjernvarme i året.
  • I 2017 ble varme fra forbrenning av avfall utnyttet til om lag halvparten av produksjonen av fjernvarme. Den nest største energikilden var flisfyringsanlegg med en andel på rundt 21 prosent. Bruken av olje (fossil) er betydelig redusert de siste årene og sto for knapt 1 prosent i 2017, mens gass (mest fossil, men også noe biogass) utgjorde 4,1 prosent.
  • Den totale lengden på fjernvarmenettet i Norge var rundt 1 900 kilometer i 2017, mer enn dobbelt så langt som i 2008.
  • Kjente bygg som benytter fjernvarme, er Downing Street 10 i London, Stockholms slott, Oslo Lufthavn Gardermoen, Nidarosdomen, Lerkendal stadion.

Kilder: Fjernkontrollen.no, Energiforetagen.se, SSB

Relaterte artikler