Statkraft Varme

Statkraft utreder mulighetene for å oppgradere eller skifte ut de to eldste anleggene på Heimdal varmesentral
Heimdal Varmesentral ble satt i drift 1985 og har i dag 3 separate forbrenningslinjer hvor det årlig sluttbehandles 210 000 – 225 000 tonn restavfall. Dette er restavfall fra både privatpersoner og industrielle aktører som ikke blir gjenbrukt eller gjenvunnet på annen måte. Varmen fra forbrenning av restavfall benyttes til fjernvarmeoppvarming til byens befolkning.
Fjernvarmeanleggene i Trondheim leverer varme til over 25 000 boenheter og 1000 næringskunder Trondheim, dette tilsvarer ca. 30 % av dagens oppvarmingsbehov i Trondheim. Ca 80 % av dette er varmegjenvinning fra forbrenning av restavfall ved Heimdal Varmesentral.
Statkraft har startet en studie for å se på mulighetene for en oppgradering eller utskifting av de to eldste forbrenningslinjene ved anlegget. Målet med studien er å fortsatt sikre at det finnes nødvendig kapasitet for en miljømessig trygg og sikker slutthåndtering av restavfall i regionen. Er du interessert i å lese om hvorfor dette er viktig, sirkulær økonomi og vår rolle i avfallshierarkiet, så les her.
Anlegget tilfredsstiller dagens krav til utslipp som er gitt av myndighetene i Norge gjennom "Tillatelse til forbrenning av restavfall". EU og Miljødirektoratet innfører nye skjerpede krav for utslipp fra forbrenningsanlegg for avfall fra desember 2023. Miljødirektoratet har nå et pågående arbeid for å bestemme de konkrete kravene som skal gjelde for anleggene i Norge. Vår oppgave blir da å sørge for at en oppgradering av dagens anlegg også imøtekommer de nye kravene.
Mulighetsstudien er en teknisk, miljømessig og økonomisk analyse som er planlagt ferdig i løpet av andre kvartal 2022.
Spørsmål og Svar
Bruk av energi fra avfallsforbrenning til fjernvarme er bærekraftig for samfunnet og Statkraft.
Statkraft ønsker derfor å sikre at vi i fremtiden har nødvendig kapasitet for en miljømessig trygg og sikker slutthåndtering av restavfall i Midt-Norge og at vi kan benytte spillvarmen i fjernvarmeforsyningen i Trondheim.
Statkraft ønsker å utvikle anlegget i tråd med fremtidige krav og rammebetingelser for god drift av anlegget.
Anleggene fra 1985 begynner å bli gamle og det kommer nye skjerpede utslippskrav for avfallsforbrenningsanlegg i Norge
Planleggingsprosessen tar mange år og Statkraft har derfor startet et eget arbeid med å se på mulighetene for å oppgradere eller skifte ut de to eldste anleggene og for å redusere miljøutslipp
Nei. Mulighetsstudien for utskifting av de gamle forbrenningsanleggene er et eget prosjekt.
Mulighetsstudien som nå gjennomføres ser på mulighetene for å oppgradere eller erstatte de eldste linjene ved anlegget med tilsvarende produksjonskapasitet på eksisterende tomt. Det vil bli behov for tilleggsareal for riggområder i byggefasen.
I tillegg ser vi på aktuelle teknologier, layout, kostnader, tidsplaner for gjennomføring og fremtidige avfallsmengder og sammensetning.
Dersom alt går i henhold til plan, vil mulighetsstudien være ferdig i løpet av sommeren 2022. Det kan da besluttes om vi jobber videre med en eller flere aktuelle løsninger. Beslutning for hvilken endelig løsning vi velger er foreløpig planlagt til 2024 (DG2).
Tidspunktet for byggeperioden er avhengig av hvilken løsning vi velger. Blir det et nytt anlegg er aktuell byggeperiode 2026-2029. Dersom vi velger å oppgradere anlegget er det sannsynlig at byggingen byggeperioden kommer tidligere, f.eks. 2024-2026.
EU og Norge har ambisiøse mål i avfalls- og gjenvinningspolitikken, med mål om 65 % materialgjenvinning i 2035. Med bakgrunn i dette forventes noe endring i avfallssammensetningen inn til anlegget. Mulighetsstudien omfatter en vurdering av hvilke avfallsfraksjoner vi tror restavfallet vil inneholde fra 2030. Så langt tror vi at restavfallet til forbrenning vil inneholde det samme som i dag, men med noe mindre mengder av mat, tekstiler og plast.
Anleggets primære hensikt er å behandle avfall som ikke bør, skal eller lar seg material gjenvinne
Nei. Vi ser på alternativer ved bruk av arealer på egen tomt. For riggområder i byggefasen kan det være aktuelt å leie arealer i tilknytning til egen tomt.
Selv om samfunnet lykkes med økt reduksjon, gjenbruk og gjenvinning av eksempelvis plast, vil det være en restfraksjon som må sluttbehandles i et avfallsforbrenningsanlegg.
Heimdal Varmesentral har siden 1985 bidratt til en god miljømessig sluttbehandling av restavfall. Miljøgifter tas ut av kretsløpet og energien kan benyttes til fjernvarme.
For å sikre best mulig energigjenvinning er det fordelaktig å ha avfallsforbrenning der hvor muligheten for utnyttelse av energien er størst. Derfor er spillvarme fra avfallsforbrenning en viktig grunnlast i fjernvarmesystemet i alle større byer i Norge.
Bruk av energi (spillvarme) fra avfallsforbrenning til fjernvarme bidrar til redusert bruk av andre energikilder og avlastning av el.forsyningen i de store byene. Dette er klima- og miljømessig og økonomisk bærekraftig for samfunnet og Statkraft.
Varmesentralen på Heimdal har siden 1985 bidratt til en god miljømessig håndtering av det restavfallet som blir igjen etter sortering, gjenbruk og gjenvinning. Anlegget er et stort og komplekst industrianlegg som også inkluderer en sentral del av fjernvarmesystemet som forsyner byen innbyggere med varme. Slik sett ser vi det ikke som aktuelt å vurdere en flytting til andre steder.
Vi vil løpende legge ut relevant informasjon på våre hjemmesider, Statkraftvarme.no
Det vil også inviteres til nabomøter når vi har noe mer håndfast å komme med
Vi har ikke kommet så langt i prosessen. Vi er nå i en helt innledende fase (mulighetsstudie) og ser på mange ulike alternativer. Nabovarsling avhenger av hvilken løsning som blir valgt og kan bli relevant på et senere tidspunkt, f.eks. som del av en eventuell reguleringsplanprosess.
Krav om nabovarsling avhenger av hvilken løsning som blir valgt og kan bli relevant på et senere tidspunkt i prosessen, f.eks. som del av en eventuell reguleringsplanprosess
Uavhengig av om det blir krav om nabovarsling eller ikke, er vi opptatt av å i god tid på forhånd gi informasjon til våre naboer.
Et nytt anlegg vil bygges med ny teknologi. Dette vil gi reduserte miljøutslipp på i størrelsesorden
Støv: 50 % reduksjon
NOX: >45 % reduksjon
SO2: 75 % reduksjon
Ved en oppgradering av det gamle anlegget er det så langt usikkert om hva de endelige kravene vil bli. Miljødirektoratet jobber nå med å utforme disse kravene. Vi forventer noe reduserte utslipp, men har ingen konkrete tall før vi er kommet lengre i studien.
Ja, dette gjennomføres en egen mulighetsstudie for dette, men studien er ikke en del av reinvesteringsprosjektet for det gamle anlegget.
Det er det for tidlig å svare på, men vi antar at et nytt anlegg vil koste et sted mellom 1-1,5 Mrd, mens kostnaden for en oppgradering av det gamle anlegget forventes å ligge i området 0,3-0,6 Mrd
Nei. Utgangspunktet er at vi erstatter det gamle anlegget med et nytt med tilsvarende kapasitet.
Tidspunktet for byggeperioden er avhengig av hvilken løsning vi velger. Blir det et nytt anlegg er aktuell byggeperiode omkring 2026-2029. Dersom vi velger å oppgradere anlegget er det sannsynlig at byggeperioden kommer noe tidligere, f.eks. 2024-2027.
Det vil bli økt trafikk i byggeperioden på grunn av transport av byggematerialer og utstyr til og fra anlegget. På grunn av at vi nå har ny adkomstvei fra E6 (fra 2019), vil det bli ingen økning i trafikken langs Østre Rosten.
Siden det planlegges med et anlegg som erstatter det gamle med tilsvarende kapasitet, vil det ikke bli økt trafikk til anlegget når det er ferdig.
En CO2 avgift på det fossile CO2 utslippet bør kunne videreføres til de som produserer, bruker og/eller leverer restavfallet til forbrenning, og at avfallsforbrenning kompenseres for reduksjon av fossilt utslipp for den delen som fortsatt må håndteres gjennom forbrenning. Hvis avgiften innrettes på denne måten, vil det bidra til reduserte utslipp av fossilt CO2 utslipp
Aktivitetene som er iverksatt får å nå EUs, Norges og lokale mål om økt gjenbruk, utsortering og gjenvinning vil totalt redusere avfallsmengdene, men egne analyser viser at det også i fremtiden vil være behov for forbrenningskapasitet for sluttbehandling av restavfall i samme størrelsesorden som i dag.
