Lær mer om CO₂

Karbondioksid, eller CO₂, er en gass som finnes naturlig i atmosfæren, og som sørger for liv på jorden gjennom det vi kaller for karbonkretsløpet.

Fakta om karbonkretsløpet 

I karbonkretsløpet tar planter opp CO₂ fra luften, og gjennom fotosyntesen omdannes dette blant annet til oksygen som dyr og mennesker trenger for å overleve. Her dannes også stivelse og andre karbohydrater som plantene består av. Når mennesker og dyr spiser planter, direkte eller indirekte, eller planter brytes ned, slippes CO₂ ut igjen til luften som igjen tas opp av andre planter. 

I tillegg bidrar CO₂ til at jorden holder seg varm. Sammen med en rekke andre gasser fungerer CO₂ litt som et beskyttende teppe, og sørger for at noe av varmen fra solen blir igjen på jorden. Det er dette vi kaller for drivhuseffekten, og uten den hadde jorden hatt en gjennomsnittstemperatur på -18 grader celsius! 
  
Hvis CO₂ er naturlig, hvorfor snakker vi da om at det må reduseres? 
Problemet oppstår når det blir for mye av det gode. De siste århundrene har det blitt sluppet ut store mengder CO₂ fra menneskelige aktiviteter – langt mer enn alle verdens planter og hav klarer å lagre. Dette fører til at mengden CO₂ i atmosfæren øker, og det beskyttende teppet som skal hindre at varme slipper ut blir stadig tykkere. Jorden varmes dermed opp mer enn normalt, som igjen fører til endringer i klimaet. 

Effekten av klimaendringene kan allerede sees flere steder i verden: vi har mer ekstremvær, isen smelter og havnivåene stiger. Prognosene for hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen er skremmende, og land verden over har derfor forpliktet seg til å redusere sine utslipp gjennom Parisavtalen. Parisavtalen slår fast at vi skal holde oppvarmingen godt under to grader, og helst ned mot en og en halv grad. På denne måten kan vi unngå de farligste irreversible klimaendringene. 

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 50 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Selv om utslippstrendene peker nedover, må kuttene skje raskere de neste ti årene dersom målet skal nås. 
Hvor kommer så utslippene fra, og hvor mye av dette er relatert til avfall? 

I Norge var utslippene av klimagasser i 2019 på 51,6 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (kilde: SSB). Av dette stod avfall for rundt 3,9 prosent – 2 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. 

Fakta om CO₂-ekvivalenter 

Klimagasser er fellesbetegnelsen på alle gasser vi slipper ut, inkludert CO₂, som bidrar til klimaendringer. De har likevel svært ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren, og derfor også veldig forskjellig effekt på klimaendringene. For å kunne sammenligne dem, regnes de om til CO₂-verdier, og mengden blir kalt for CO₂-ekvivalenter. Dette gjør at alle klimagassutslipp kan sammenlignes. CO₂ regnes som den viktigste klimagassen, både fordi vi har enorme mengder utslipp av CO₂ fra menneskelige aktiviteter sammenlignet med de andre klimagassene, men også fordi CO₂ har så lang levetid i atmosfæren.