Når søpla blir til oppvarming

22 Sep, 2022

Noen ganger kan hederlig miljøarbeid være en nokså skitten oppgave.

Det vet Snorre Gangaune alt om. Han leder avdelingen som legger langsiktige planer for Statkraft Varmes anleggsportefølje, altså anleggene som omgjør søppelet vårt og annet brensel til energi i form av fjernvarme (vannbåren varme) – og kjøling.

Søppelet vårt brennes opp og blir til energi, i en verden med energimangel. Og nei, det kommer ikke giftig røyk ut av pipene til forbrenningsanlegget.

Mer om det. La oss ta et dypdykk i reisen fra søppel til oppvarming.

Snorre.jpg

Snorre Gangaune leder enheten “Portefølje og strategi” for Statkraft Varme.

 

Hvor skal vi gjøre av søpla vår?

Mange tror kanskje at forbrenning av søppel kan være helseskadelig for de som bor i nærheten, eller at synlig røyk fra pipa på anleggene er forurensende for miljøet. Men energiutvinning gjennom forbrenning av avfall er en av de mest klimavennlige måtene vi kan håndtere søpla vår på.

For søpla, eller restavfallet vårt, forsvinner jo ikke av seg selv. I Norge har vi allerede kvittet oss med søpla gjennom forbrenning i over 40 år.

 

– Produksjon av fjernvarme er en god måte å håndtere avfallet på, som hverken kan, eller bør gjenvinnes, forteller Gangaune.

Snorres avdeling inngår avtaler med kunder som ønsker å levere avfall, samt leverandører innen biobrensel; som skogsflis, briketter, biogass og bioolje.

Les mer: Statkraft kjøper mest mulig lokalt brensel

 

Fjernvarme og brensel

  • Fjernvarme lages når vann varmes opp og sendes ut i isolerte rør. For å varme opp vannet trengs det en jevn tilgang til brensel. Les mer om fjernvarme her.
  • Statkraft Varme har som mål å produsere fjernvarme med minimum 98% fornybare energikilder innen 2030. I dag er brenselet cirka 91% fossilfritt, men det varierer fra år til år. Du kan se alle våre energikilder på fjernkontrollen.no.
  • I Norge er det totalt 15 forbrenningsanlegg som brenner restavfall for å produsere energi. Av Statkraft Varmes 13 anlegg i Norge og Sverige, er det kun forbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim Kommune som brenner restavfall – i tillegg til annet brensel. Les mer om Heimdal Varmesentral her.

 

Med “uønsket avfall”, så mener han restavfallet vårt, sortert avfall fra industrien, og farlig avfall som batterier. Ved å brenne uønsket avfall, kan innbyggerne i Trondheim utnytte varmen til oppvarming og varmt vann. Det uønskede avfallet og miljøgiftene de består av, blir tatt ut av kretsløpet.

 

– Tidligere gikk avfallet i Norge til store deponier. Søpla vår ble altså gravd rett ned i bakken og miljøgifter rant ofte ut i naturen. Med avfallsforbrenning kan man utnytte varmen til å produsere energi samtidig som man blir kvitt søpla. Det er mer energivennlig og hensiktsmessig å gjøre det sånn, sier Gangaune.

 

– Det vil alltid finnes uønsket avfall som må fjernes fra kretsløpet, og da er det en god løsning å omgjøre dette til energi.

 

Fakta

Ett kilo avfall, eller én bærepose med søppel, gir 2,5 kWh varme. Dette tilsvarer energien fra en panelovn på 1000W som står på full guffe i 2,5 timer

 

Gangaune er tydelig stolt av jobben som gjøres.

 

– Statkraft Varme er faktisk et helt nødvendig, siste stoppested for det meste av avfallet vi mottar i dag. Vi er i markedet om å håndtere det som ikke kan gjenvinnes, sier han.

Les mer: Myteknusing: "Å brenne avfall for å produsere fjernvarme er ikke klimavennlig"

 

Doble.jpg

T.v: Her ser du en avfallsklo ved Heimdal Varmeanlegg. Den flytter søppelet til forbrenningsovnen. Hver klo tar to tonn søppel, noe som tilsvarer like mye diesel du trenger for å kjøre tur/retur Oslo - Trondheim ti ganger! (500 L)

T.h: I forbrenningsovnene er det tusen grader.

 

Men er ikke røyken giftig?

Et gigantisk renseanlegg utgjør den største delen av anlegget på Heimdal. Her renses røyken før den slippes ut og Snorre betrygger oss om at røyken fra pipa ikke er farlig.

 

– Miljødirektoratet og Trondheim kommune er strenge på hva vi får lov til å slippe ut av anlegget, forklarer Gangaune.

 

– Den røyken du kan se ut av pipa på forbrenningsanlegget ved Heimdal Varmesentral, er nesten kun vanndamp, sammen med renset gass fra forbrenningsovnene.

Han påpeker at vi ikke har så mange andre gode alternativer.

 

Heimdal Varmesentral

  • Forbrenningsanlegget Heimdal Varmesentral i Trondheim kommune, er det eneste anlegget i Statkrafts regi som brenner søppel.
  • Her brennes det gjennomsnittlig 220.000 tonn med sortert restavfall hvert år. Søpla kommer fra nord i Gudbrandsdalen til sør for Saltfjellet.
  • Omtrent 50 prosent av avfallet kommer fra husholdninger, mens resten kommer fra sorteringsanlegg som tar imot avfall fra næringsliv og industri.
  • Fjernvarme (med alle energikilder, ikke bare fra avfall) dekker hele 1/3 del av Trondheims energibehov til oppvarming. Her distribueres vannbåren varme under bakken, gjennom cirka 300 km med fjernvarmenett.
  • Det antas at fjernvarme kan ha spart Trondheim Kommune for så mye som 1,3 milliarder kroner i antatt utbygging av strømnett, sammen med besparelser innen kraftutbygging og eventuelle naturinngrep.

 

HVS utenfor 400x400.jpg

Noen dager kan du se røyken fra pipene til varmeanleggene, avhengig av vær- og vindforhold.

 

- Hva hadde skjedd med et Norge uten forbrenningsanlegg? Alternativet er nedgraving av søppel i deponier eller opphoping. Da risikerer vi at miljøgifter fra den uønskede avfallet går ut i jorda.

På verdensbasis er kvaliteten på søppelhåndteringen varierende. Noen fokuserer på sortering og miljøvennlige løsninger. Andre har ikke kommet like langt.

 

– Heldigvis har både Norge og Sverige deponiforbud, og befinner seg blant de landene i Europa med lavest deponi-andel, men mange land har dessverre store mengder avfall som fortsatt går rett til deponi. Ofte svikter det på grunnleggende infrastruktur som innsamling og sortering, forklarer Gangaune.

 

– Europa har fokus på å redusere og avvikle deponiene som en del av den sirkulære økonomien, sier han.

 

Energi fra avfallsforbrenning bidrar til den sirkulære økonomien

Gjenvinningen av restavfallet vårt, i form av fjernvarme, bidrar altså til det grønne skiftet. Det legger seg under begrepet sirkulær økonomi. Den sirkulære økonomien handler om at vi skal gjenbruke så mye vi kan, så ofte som mulig, før et produkt eller et materiale til slutt ikke kan utnyttes mer.

 
Fjernvarme avlaster strømnettet

Snorre påpeker at fjernvarme i stor grad avlaster strømforbruket og strømnettet. De som bruker mye fjernvarme, bruker mindre strøm til oppvarming. I tillegg trenger man ikke å bygge ut strømnettet like mye der det allerede finnes et nettverk av fjernvarmerør.

Les mer: Ny prismodell fra 1. juli gjør det enda smartere å bruke fjernvarme

går mot glass 468X567.jpg

Heimdal Varmesentral har store, fargerike vindusflater mot E6 forbi Trondheim. Her fra innsiden av vinduene.

 

Avfallsforbrenningen bidrar også med å holde renovasjonsgebyret nede.

 

– Renovasjonsgebyret hadde sikkert vært mye høyere uten avfallsforbrenning og energigjenvinning. Det er en vinn-vinn-situasjon, både for oss, kommunen og miljøet, sier han.

 

Kan fortsatt bruke mer


I dag greier vi ikke å bruke opp all fjernvarmen som produseres i Norge. Snorre, og flere som jobber med overskuddsenergi, prøver å finne ut av hvordan vi kan bruke mer.

 

– Vi får inn mengder med avfall som må forbrennes, og da bør denne energien enten brukes opp – eller lagres. Sistnevnte er faktisk noe vi jobber med å få til nå, sier Gangaune.

For å få maks utnyttelse av spillvarmen fra avfallsforbrenningen, bør fjernvarme brukes hele året. Snorre forteller at vi bruker mindre fjernvarme om sommeren, men at det produseres like mye likevel. Vi fyrer rett og slett for kråka.

 

– Fjernvarme kan også brukes til å kjøle ned bygg, litt som et gassfyrt kjøleskap. Vi jobber med å levere mer kjøling på sommeren for å utnytte spillvarmen bedre, forklarer han.

Les mer: Akkumulatortanken på Heimdalsmyra er som et batteri

 

Dobbel 2.jpg

Fra innsiden av Heimdal Varmeanlegg.

 
Kommuner ser fordelene med fjernvarme


Tankesettet med avfallsforbrenning startet i Norge allerede på slutten av 1970-tallet. De første forbrenningsovnene kom på tidlig 80-tallet, og både Oslo og Trondheim var tidlig ute.

Snorre er glad for at det er flere og flere som ønsker å bruke fjernvarme som energikilde.

 

– Siden 80-tallet har de største byene utviklet et rørnett for å distribuere varme til private kunder og næringsaktører. Dette frigjør strøm til andre formål, men det trengs fortsatt betydelige mengder energi til det grønne skiftet, sier han.

Han sikter til behovet for energi til elektrifiseringen av for eksempel av biler og båttransport. Det blir også mer behov for strøm når industrien skal fase ut sine fossile energikilder.

 

Fakta

Statkraft Varme brenner 1000 m3 avfall per døgn, som vil si 220.000 tonn per år. Det er like tungt som 40.000 elefanter, eller 10.000 passasjerfly!


 

Nå har til og med mindre byer begynt å se nytten av fjernvarme.

 

– Etter hvert har mindre byer kommet til, som våre anlegg i Sandefjord, Ås, Moss, Stjørdal og Harstad, i tillegg til byer og tettsteder i Sverige. Har du en viss kunde- og næringsmasse, og god bygningstetthet, så er det ofte grunnlag for å investere i fjernvarme, sier Gangaune.

Snorre Gangaune lar seg engasjere når han snakker om samfunnsutvikling og bærekraft.

 

– Jeg liker godt å holde på med dette fordi jeg føler det er meningsfullt. Her er jeg med på å bidra til at samfunnet utvikler seg i riktig retning med tanke på bærekraft og det store energispillet i avfallskjeden, smiler han.

Snorre og Eirik.jpg

Utsikten er god fra taket til Heimdal Varmesentral. Fra venstre: Eirik Rygvold, produksjonssjef på Heimdal Varmesentral, og Snorre Gangaune, leder av seksjonen “portefølje og strategi” for Statkraft Varme.

Relatert innhold