Hva er CO₂?
FNs klimapanel kommer med dystre analyser rundt hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense den globale oppvarmingen, forårsaket av klimagasser som CO₂. Men hva er egentlig CO₂, og hvordan kan vi redusere utslippene?
Mer CO₂ enn hva vi klarer å bruke opp
Karbondioksid, eller CO₂, er en gass som finnes naturlig i atmosfæren, og som sørger for liv på jorden gjennom det vi kaller for karbonkretsløpet. Vi er helt avhengige av at det finnes karbon i lufta. Dessverre består atmosfæren i dag av mer CO₂ enn hva vi klarer å bruke opp.
CO₂ regnes som den viktigste klimagassen, både fordi vi har enorme mengder utslipp fra menneskelige aktiviteter sammenlignet med de andre klimagassene, men også fordi CO₂ har så lang levetid i atmosfæren.
Spørsmål og svar
Karbondioksid (CO₂) i seg selv er ikke farlig i moderate mengder. Tvert imot er det en naturlig del av jordens atmosfære, og det spiller en viktig rolle i økosystemene våre. Høye konsentrasjoner av CO₂ kan imidlertid være skadelige for mennesker og miljø og klima av flere grunner:
Høye nivåer av CO₂ i inneluften kan føre til dårlig luftkvalitet og forårsake hodepine, svimmelhet, tretthet og redusert konsentrasjonsevne. Dette kan oppstå i dårlig ventilerte rom eller som et resultat av ufullstendig forbrenning fra apparater som ovner eller biler.
Når mengden CO₂ i atmosfæren øker, blir det beskyttende teppet som skal hindre at varme slipper ut, stadig tykkere. Jorden varmes dermed opp mer enn normalt, som igjen fører til endringer i klimaet. Dette kan føre til ekstreme værforhold, havnivåstigning og andre miljøproblemer som kan være skadelige for mennesker og økosystemer. Prognosene for hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen er skremmende, og land verden over har derfor forpliktet seg til å redusere utslippene sine gjennom Parisavtalen.
Når CO₂ oppløses i havvann, kan det danne karbonsyre og senke pH-verdien i havet. Dette fenomenet kalles havforsuring og kan skade marine økosystemer.
Et “CO₂-utslipp” er når store mengder av klimagassen CO₂, slippes ut i atmosfæren. Dessverre er det også store utslipp av andre gasser som varmer opp jorden, i tillegg til CO₂, som metan og fluorkarboner. For å samle alle disse gassene i ett begrep, kaller vi dem for klimagasser.
Økende konsentrasjoner av CO₂ i atmosfæren stammer hovedsakelig fra menneskelig aktivitet som forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass). Brensler som dette forbrennes blant annet for å lage energi, som igjen gjerne brukes til oppvarming av hus og vann, samt for belysning og matlaging.
Utslippene i Norge kommer hovedsakelig fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, og siden 1990 har klimagassutslippene i landet gått ned med -4,7 prosent.
Bilde: Her ser du utviklingen av CO₂ (mørkeblå farge) i Norge fra 1990 til 2022.
Hvor mye vi slipper ut fra år til år varierer. Utslippene av klimagasser i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter*, som er en nedgang fra tidligere år. I 2005 lå det for eksempel på hele 55 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (kilde: SSB).
Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Det sies at store skip tar tid å vende, og det gjelder også for Norges reduksjon av CO₂-utslipp. Selv om utslippstrendene peker nedover, må kuttene skje raskere de neste årene dersom målet skal nås.
Statkraft har som ambisjon å ha inntil 99% fornybar fjernvarmeproduksjon innen 2030, samt å være helt klimanøytral innen 2040.
Les mer om bærekraft og fjernvarme
Klimagassene har svært ulik oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren, og derfor også veldig forskjellig effekt på klimaendringene. For å kunne sammenligne de, regnes de om til CO₂-verdier, og mengden blir kalt for CO₂-ekvivalenter. Dette gjør at alle klimagassutslipp kan sammenlignes (kilde: miljødirektoratet).
Biogent CO2
- Biogent CO2 er utslipp fra biogent materiale eksempelvis forbrenning av skogsflis. Denne type utslipp øker ikke CO2 konsentrasjonen i atmosfæren (på lang sikt).
- Fangst og lagring av biogent CO2 fjerner CO2 fra det naturlige karbonkretsløpet, og er derfor regnet som negative utslipp (fjerning).
Fossil CO2
- Kilder til fossil CO2 inkluderer utslipp fra forbrenning av eksempelvis plast, olje, kull etc. Disse utslippene er ikke del av det naturlige karbonkretsløpet og øker derfor CO2 konsentrasjonen i atmosfæren.
- Fangst og lagring av fossil CO2 sørger for at CO2 blir “sendt tilbake der det kom fra”, og regnes derfor for karbon nøytralt (reduksjon).
Norges klimamål er å redusere utslippet av klimagasser med 50 til 55 prosent innen 2030, sammenlignet med nivået i 1990. For å nå målet, har regjeringen blant annet innført avgifter på klimagassutslipp fra privat forbruk og næringsliv, samt et større fokus på miljø i offentlige anskaffelser, sammen med en satsning på klima- og miljøvennlige transportløsninger (kilde: regjeringen.no).
Hele 80 prosent av klimagassutslippene våre har enten en avgift pålagt av regjeringen, eller er en del av det felles europeiske systemet for klimakvoter. Dette påvirker utslippene fra blant annet industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart, men det er fortsatt behov for større grep for å nå landets klimamål. Karbonfangst- og lagring fra avfallsforbrenningsanlegg kan være en av løsningene for redusert utslipp.
Les mer: Hva er karbonfangst- og lagring?
Klimagassutslippene fra avfallsbehandling står for 4,5% av Norges totale klimagassutslipp. Utslippene består hovedsakelig av metan fra avfallsdeponier og CO₂ fra forbrenning av avfall (kilde: miljødirektoratet).
Statkrafts avfallsforbrenningsanlegg i Trondheim, Heimdal Varmesentral, er det største punktutslippet i Trondheim kommune og står for omtrent 25% av klimagassutslippene. Til sammenligning er det en større andel enn utslippene fra kommunens personbiler i 2021 (kilde: Trøndelag fylkeskommune-Trøndelag i tall).
Les mer: Når søpla blir til oppvarming
Forbrenning av avfall vil produsere både biogent og fossilt CO₂. Fossilt CO₂ skyldes innhold av materialer produsert av et fossilt råstoff. I hovedsak er dette ulike typer plast. Biogent CO₂ dannes ved forbrenning av materialer som er produsert av biologisk materiale som trevirke, papir, kartong og komponenter i matavfall.
Fordeling mellom biogent og fossilt CO₂ kan estimeres basert på følgende metoder:
Plukkanalyse
Ved å gjøre en detaljert sortering av avfall i ulike fraksjoner kan man se hvor mye av avfallet som inneholder plast og hvor mye inneholder materialer av biologisk opprinnelse eller glass, metall osv.
Denne metoden krever at man sorterer en stor mengde avfall for å få en representativ fordeling av fraksjoner i avfallet. Metoden er arbeidskrevende og kan ikke gjennomføres på alt avfall som mottas til et forbrenningsanlegg.
Resultatene vil gi et bilde av innholdet i avfallet for perioden sorteringen foregår. Variasjoner i sammensetning av avfall vil ikke fanges opp med denne metoden og nøyaktigheten er avhengig av kvaliteten på arbeidet med sortering
14C datering
Alle levende organismer inneholder en liten konsentrasjon en radioaktiv isotop, 14C. Konsentrasjonen vil være tilsvarende som i atmosfæren den organismen lever i. Halveringstiden for 14C isotopen er 5730 år noe som gjør denne isotopen godt egnet til å bestemme alder på organisk materiale. Konsentrasjon av 14C i atmosfæren er godt dokumentert gjennom målinger siden 1950 tallet.
Fossile brensler som kull, olje og gass og også produkter som er produsert basert på fossilt råstoff er flere millioner år gammelt og konsentrasjonen av 14C vil dermed være halvert flere ganger ned til et nivå som er omtrent null i forhold til dagens konsentrasjon i atmosfæren, mens konsentrasjonen i biomasse som trær osv vil være mye yngre og dermed ha en høyere konsentrasjon av 14C isotopen.
14C datering kan benyttes for å bestemme fordeling mellom biogent og fossilt utslipp av CO₂ fra avfallsforbrenning. Metoden er basert på at en delstrøm røykgass suges av og CO₂ i røykgass samles som et karbonat som så analyseres med 14C datering for å bestemme andelen av biogent CO₂.
Med denne metoden får man bestemt fordeling av biogent og fossilt som en middelverdi over den perioden hvor det tas røykgassprøve. Metoden er standardisert og benyttes av flere avfallsforbrenningsanlegg.
Balansemetoden
Metoden er basert på beregnede masse- og energibalanser og beregning av balanser av elementene karbon, hydrogen og oksygen. Videre benyttes forskjellen i sammensetning av at biologisk brensel (biomasse) og et fossilt brensel og dermed forskjell i behov for luft og dannet mengde CO₂ for disse to brenslene. Gjennom beregninger kan det da beregnes andel biogent og fossilt innhold i brenselet og også tilsvarende fordeling av CO₂utslippet.
Beregningene er basert på prosessmålinger som røykgassmengde, sammensetning av røykgass, innmatete mengde avfall osv og nøyaktigheten av metoden er dermed svært avhengig av nøyaktige målinger og prosessdata. Dette er data som registreres kontinuerlig på avfallsforbrenningsanlegg slik at fordelen med denne metoden er at man kan få en kontinuerlig beregning av fordeling mellom biogent og fossilt innhold i avfallet sett i forhold til 14C metoden som en gjennomsnittlig verdi over perioden det tas en prøve av røykgassen.