Hva er CO₂?

Karbondioksid, eller CO₂, er en gass som finnes naturlig i atmosfæren, og som sørger for liv på jorden gjennom det vi kaller for karbonkretsløpet. Vi er helt avhengige av at det finnes karbon i lufta. Dessverre består atmosfæren i dag av mer CO₂ enn hva vi klarer å bruke opp.

CO₂ regnes som den viktigste klimagassen, både fordi vi har enorme mengder utslipp fra menneskelige aktiviteter sammenlignet med de andre klimagassene, men også fordi CO₂ har så lang levetid i atmosfæren.

Er CO₂ farlig? 

Karbondioksid (CO₂) i seg selv er ikke farlig i moderate mengder. Tvert imot er det en naturlig del av jordens atmosfære, og det spiller en viktig rolle i økosystemene våre. Høye konsentrasjoner av CO₂ kan imidlertid være skadelige for mennesker og miljø og klima av flere grunner:

1. 
   Luftkvalitet: Høye nivåer av CO₂ i inneluften kan føre til dårlig luftkvalitet og forårsake hodepine, svimmelhet, tretthet og redusert konsentrasjonsevne. Dette kan oppstå i dårlig ventilerte rom eller som et resultat av ufullstendig forbrenning fra apparater som ovner eller biler.
2. Klimaendringer: Når mengden CO₂ i atmosfæren øker, blir det beskyttende teppet som skal hindre at varme slipper ut, stadig tykkere. Jorden varmes dermed opp mer enn normalt, som igjen fører til endringer i klimaet. Dette kan føre til ekstreme værforhold, havnivåstigning og andre miljøproblemer som kan være skadelige for mennesker og økosystemer. Prognosene for hva som vil skje dersom vi ikke klarer å begrense oppvarmingen er skremmende, og land verden over har derfor forpliktet seg til å redusere utslippene sine gjennom Parisavtalen.
3. Havforsuring: Når CO₂ oppløses i havvann, kan det danne karbonsyre og senke pH-verdien i havet. Dette fenomenet kalles havforsuring og kan skade marine økosystemer.

Hva er et “CO₂-utslipp”?

Et “CO₂-utslipp” er når store mengder av klimagassen karbondioksid, eller CO₂, slippes ut i atmosfæren. Dessverre er det også store utslipp av andre gasser som varmer opp jorden, i tillegg til CO₂, som metan og fluorkarboner. For å samle alle disse gassene i ett begrep, kaller vi dem for klimagasser. 

Dette forårsaker mest CO2-utslipp i verden

Økende konsentrasjoner av CO₂ i atmosfæren stammer hovedsakelig fra menneskelig aktivitet som forbrenning av fossile brensler (kull, olje og gass). Brensler som dette forbrennes for å lage energi, som igjen gjerne brukes til oppvarming av hus og vann, samt for belysning og matlaging. 

CO₂-utslipp i Norge

Utslippene i Norge kommer hovedsakelig fra olje- og gassutvinning, industri og bergverk, og siden 1990 har klimagassutslippene i landet gått ned med -4,7 prosent.

Hvor mye vi slipper ut fra år til år, varierer. Utslippene av klimagasser i 2022 var på 48,9 millioner tonn CO₂-ekvivalenter*, som er en nedgang fra tidligere år. I 2005 lå det for eksempel på hele 55 millioner tonn CO₂-ekvivalenter (kilde: SSB). 

Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å redusere sine utslipp med 50 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Det sies at store skip tar tid å vende, og det gjelder også for Norges reduksjon av CO₂-utslipp. Selv om utslippstrendene peker nedover, må kuttene skje raskere de neste ti årene dersom målet skal nås.

^{Figuren viser Norges totale utslipp av klimagasser fra 1990 og frem til i dag (kilde: Energi og Klima)}

Hvor kommer utslippene fra, og hvor mye av dette er relatert til avfall?

Hvordan kan Norge redusere CO₂-utslippet sitt?

I Norge så koster det å slippe ut klimagasser. Over 80 prosent av klimagassutslippene våre har enten en avgift pålagt av Regjeringen, eller så er de en del av det felles europeiske systemet for klimakvoter. Dette påvirker utslippene fra industri, kraftproduksjon, petroleum og luftfart (kilde: regjeringen.no).

Noe generelt om hvordan Norge reduserer sine eutslipp

CO₂-utslipp fra avfallsforbrenning

Av alle klimagassutslippene i Norge i 2021, stod utslippene fra avfallsforbrenning for rundt 0,94 prosent. Dette er utslipp fra forbrenning av fossilt brensel, typisk restavfall, og består hovedsakelig av CO₂ (kilde: Miljødirektoratet).

Statkraft driver Heimdal Varmesentral, forbrenningsanlegget i Trondheim. Som et ledd i å redusere landets klimagassutslipp, jobber Statkraft med å finne ut av hvordan utslippene fra avfallsforbrenning kan reduseres.

Noe om Statkrafts forpliktelser om å redusere fossilt brennstoff, samt karbonfangst.

^{Figuren viser Norges totale utslipp av klimagasser i 2021, med utslippene fra avfall og avfallsforbrenning. Bilde: Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2022/Miljøstatus.no}

Fakta om karbonkretsløpet 

I karbonkretsløpet tar planter opp CO₂ fra luften, og gjennom fotosyntesen omdannes dette blant annet til oksygen som dyr og mennesker trenger for å overleve. Her dannes også stivelse og andre karbohydrater som plantene består av. Når mennesker og dyr spiser planter, direkte eller indirekte, eller planter brytes ned, slippes CO₂ ut igjen til luften som igjen tas opp av andre planter.

I tillegg bidrar CO₂ til at jorden holder seg varm. Sammen med en rekke andre gasser fungerer CO₂ litt som et beskyttende teppe, og sørger for at noe av varmen fra solen blir igjen på jorden. Det er dette vi kaller for drivhuseffekten, og uten den hadde jorden hatt en gjennomsnittstemperatur på -18 grader celsius!