Statkraft Varme er nå Lunera Energi og Nordic Bioenergy!
Fra 1. desember er Statkraft Varme to nye selskap som heter Lunera Energi og Nordic Bioenergy. Er du kunde i Trondheim og Stjørdal, les mer på www.luneraenergi.no (Tlf. +47 91 50 24 50) Er du kunde i Harstad, Namsos, Gardermoen, Nannestad, Ås, Moss eller Sandefjord, les mer på www.nordicbioenergy.no (Tlf. +47 982 02 450)
Hva er karbonfangst og -lagring?
Karbonfangst og -lagring handler om å fange CO₂ fra ulike utslippspunkt og lagre dette permanent under bakken, slik at det ikke slippes ut i atmosfæren som klimagass.
Karbonfangst i Norge
God og effektiv CO2-håndtering er et viktig grep for å få ned utslippene av CO2, som Norge har forpliktet seg til i henhold til Parisavtalen. Derfor legges det til rette for lagring av CO2 på norsk sokkel, samtidig som mange norske aktører jobber med å videreutvikle ulike fangstløsninger.
Flere selskaper er på banen om å utvikle teknologi, infrastruktur og økonomiske modeller for å få til en bærekraftig løsning – både for selve fangsten, men også for lagringen.
Spørsmål og svar
CO₂ finnes i atmosfæren som en naturlig del av karbonkretsløpet, men det er også menneskeskapte utslipp av CO₂ som blant annet kommer fra forbrenning av fossile brensler. Dette fører til en økning av CO₂ i atmosfæren, som igjen fører til klimaendringer. Ved å fange CO₂ før det slippes ut i atmosfæren kan man redusere både de menneskeskapte utslippene, men også CO₂ som naturlig finnes i karbonkretsløpet.
Selve fangstprosessen går ut på å skille ut CO₂ fra den opprinnelige avgassen, eksempelvis ved bruk av et kjemikalie som amin. Deretter tilføres varme slik at CO₂ skilles fra aminblandingen, og man sitter igjen med ren CO₂.
Statkraft planlegger å transportere fanget CO₂ i flytende form med tankbil til et mellomlager der væsken vil bli hentet med båt og transportert til et nytt lager, før den pumpes ut til permanent lagring i formasjoner i Nordsjøen.
Les mer om hvordan vi kan transportere og lagre CO₂
Når vi først har fanget CO₂ er det mulig å bruke denne i veksthus, til produksjon av syntetisk drivstoff, i betong, fiskeoppdrett etc. Mange aktører jobber med gode løsninger for bruk av fanget CO₂, det er dette som kalles CCU (Carbon Capture and Utilization). Statkraft undersøker også muligheter for dette, i tillegg til permanent lagring.
I 2009 ble det innført et forbud mot deponier i Norge. Den mest klimavennlige håndteringen av restavfall er å sørge for at det sluttbehandles i et moderne avfallsforbrenningsanlegg med god renseteknologi, som Statkrafts anlegg på Heimdal. Varmen som oppstår som en følge av forbrenningsprosessen gjenvinnes og brukes i fjernvarmesystemet til oppvarming og kjøling av boliger og næringsbygg.
I Trondheim dekker fjernvarmesystemet omtrent ⅓ av byens oppvarmingsbehov, og sikrer dermed en avlastning av strømnettet i byen, slik at man kan bruke elektrisitet til andre ting enn oppvarming.
Les mer om avfall som brensel for fjernvarme
Det er viktig at samfunnet i størst mulig grad sorterer, gjenbruker og gjenvinner plast og andre fossile materialer. Dette vil bidra til økt materialeffektivitet og redusere det fossile innholdet i avfallet og dermed også det fossile CO2-utslippet. Men, selv om avfallsmengden kan reduseres vil det også i framtiden være en betydelig mengde avfall som blir levert til sluttbehandling/forbrenning.
Les saken: Når søpla blir til oppvarming
Det er to hovedutfordringer med utviklingen av karbonfangst:
Selv om enkeltelementer i karbonhåndteringsteknologien er etablert og velprøvd i industriell skala, er den ikke demonstrert i fullskala for anlegg som det Statkraft har på Heimdal. En del av utfordringen er derfor å utvikle en god teknisk løsning som sikrer effektiv fangst av CO2 samtidig som den ivaretar den effektive avfallsforbrenningen og utnyttelse av overskuddsvarme til fjernvarmesystemet.
Les mer om det å bruke overskuddsenergi fra avfallsforbrenning
Etter fangstprosessen må CO2 transporteres til et permanent lager under havbunnen i Nordsjøen. Konsepter og løsninger for dette må utvikles i større skala og gjøres kommersielt tilgjengelige. Karbonfangst og -lagring krever ikke bare gode teknologiske og logistikkløsninger, men også forutsigbare og bærekraftige kommersielle betingelser. Den store utfordringen er at det ennå ikke eksisterer kommersielle betingelser for karbonfangst fra avfallsforbrenning.
Les mer om den tekniske løsningen Statkraft jobber med
Økt fokus på gjenbruk og sirkulærøkonomi, samt redusert bruk av plastprodukter til for eksempel emballasje, vil redusere det fossile innholdet i restavfallet og dermed også de fossile CO2-utslippene. Dette er kanskje den enkleste måten å få ned det fossile CO2-utslippet på, og noe vi uansett bør få til, selv med realisering av CCS. Samtidig er det forventet at det vil ta lang tid før samfunnet har vært gjennom en stor nok omstilling som sikrer en tilsvarende reduksjon av klimagassutslipp som ved CO2-fangst.
Flere av Norges avfallsforbrenningsanlegg har i dag pågående CCUS-prosjekter, på lik linje som Statkraft, og opplever mange av de samme utfordringene. Derfor er det inngått et industrisamarbeid med andre avfallsforbrenningsanlegg; KAN – Klimakur for Avfallsforbrenning i Norge, som skal bidra til økt informasjonsdeling og bedre løsninger rundt CCUS for avfallsbransjen via økt samarbeid om felles utfordringer.
Samarbeid
Her er noen av samarbeidene Starkraft har med andre aktører som også jobber for å realisere karbonfangst og -lagring: